Kulturarven er den historiske plattformen samfunnet vårt er bygget på, og den består både av materiell- og ikke materiell kultur. Det kan være mat, musikk, litteratur, kunst, håndverk, bygninger, kulturminner, språk, tradisjoner og bruksgjenstander.
På starten av syttitallet opprettet UNESCO en verdensarvliste. Denne omfatter noen av verdens aller mest verdifulle og verdeverdige kultursteder. Norge har åtte slike steder på UNESCOs liste.
Bryggen i Bergen
Bryggen, som den kalles av de lokale, var det første norske stedet som kom med på UNESCOs Verdensarvliste. Dette skjedde så tidlig som i 1979. Bergen ble grunnlagt tidlig på 1000-tallet, og var i mange år en av Nord-Europas viktigste handelshavner. I middelalderen var Bryggen et levende sentrum for internasjonal handelsvirksomhet. De karakteristiske husrekkene, med front mot vannet og felles bakgårder med store gårdsplasser, var typisk for tiden da de ble oppført. Bygningene rommet både kontorer, boliger og lagre for tørrfisk. Det var eksport av tørrfisk og import av korn som var byens viktigste handelsvarer. I dag er Bryggen i Bergen Norges tredje mest besøkte turistattraksjon.
Helleristningene i Alta
De mer enn 6000 enkeltfigurene som er risset inn i svabergene og fjellene i Alta er Nord-Europas største samling av helleristninger laget av jegere og fangstfolk. De eldste illustrasjonene er omtrent 5200 år før vår tidsregning, de nyeste fra 200 år etter vår tidsregning. Det er antatt at figurene ble risset inn i svabergene i vannkanten. Etter hvert som havet trakk seg tilbake, kom nye svaberg til syne og nye helleristninger ble laget. Dette gjør at de eldste helleristningene i dag ligger nesten 30 meter over havet.
Helleristningen har gitt oss uvurderlig informasjon om den tiden de ble laget. Bildene viser menneskenes ritualer og trosforestillinger, og det er mye som tyder på at området kan ha vært en religiøs møteplass i steinalderen. I tillegg forteller helleristningene mye om dagligliv og dyreliv i området, og vi finner gjengivelser av rein, elg, bjørn, rev, gjess, ender, svane, hund eller ulv, hare, skarv, kveite, laks og hval.
Rjukan-Notodden industriarv
Rjukan-Notodden industriarv kom med på Verdensarvlisten i 2015, og er så langt det siste norske tilskuddet på verdensarv-stammen.
På begynnelsen av 1900-tallet begynte vi å utnytte Norges enorme vannkraftressurser for å produsere strøm. Det var Notodden som var selve arnestedet for denne fantastiske industrien. I 1905 ble Norsk Hydro stiftet og Notoddens kraft-suksess var et faktum.
Produksjonen ble utvidet, og Norsk Hydro bygget en industriby under Rjukanfossen. Arbeiderboliger og nydelig, arkitekttegnede kraftstasjoner var utgangspunktet for den nye byen som fikk navnet Rjukan.